Kristian Stenerud blogger om fotball

Etter fire VM-kamper er England slått ut av VM i Sør-Afrika i åttedelsfinalen mot Tyskland. Jeg var en av mange naive sjeler som trodde Fabio Capello kunne få til et slagkraftig mesterskapsmannskap, men det har han på ingen måte fått til. Konklusjonen etter fire kamper i VM er at laget til sammen har imponert i en halv omgang. Det sier litt om hvor skuffende den engelske VM-innsatsen har vært.

Tyskland var flere hakk bedre enn det engelske laget i åttedelsfinalen. England fikk troen på det etter 1-2-scoringen, men det som virket som et lite håp ble knust etter at tyskerne gikk opp til 1-3. Det er i perioden mellom 1-2 og 1-3 jeg mener England har spilt sin beste fotball. Laget viste fightervilje, viste entusiasme og spilte god angrepsfotball. Hvem vet hva som kunne skjedd om Frank Lampards skudd hadde blitt dømt inn, og stillingen hadde blitt 2-2?

Det blir likevel mye hvis at, om at for min del. Fakta er at Tyskland til tider rullet over et meget svakt engelsk lag. Først ble det utspilt av tyskerne, så ble de utkontret at tyskerne. De engelske stjernene hadde i realiteten svært lite å stille opp med mot et tysk lag i stor fremgang. Kan de bli VMs største overraskelse?

Når det gjelder det engelske laget er det en av de største skuffelsene, mener jeg. Man kan snakke mye negativt om innsatsen til både Italia og Frankrike, men England hadde etter min mening en god sjanse i årets VM til å gjøre det meget godt. Ingen tvil om at den engelske troppen inneholder veldig mye kvalitet, men det har ikke vært rare greiene de har klart å vise som et lag.

I hele VM har England slitt både fremover og bakover i banen. Spesielt fremover i banen har skuffelsenen vært størst for min del. Wayne Rooney virker totalt utslitt, Frank Lampard har bare viste glimt i den siste kampen, Steven Gerrard har stort sett vært feilplassert og Gareth Barry har spilt langt under det han kan på sitt beste.

Bakover i banen har keeperne vært en egen historie, som forventet på forhånd. Robert Green klovnet det til allerede i den første kampen. Capello sendte inn David James i resten av mesterskapet, og han har ikke vært overbevisende. Har sluppet inn flere tvilsomme mål som han strengt tatt brude stoppet.

Det som skjer videre nå i det engelske fotballforbundet blir spennende å se. Kan Capello henge i en tynn tråd, selv om man forlenget kontrakten før VM? Både han og det engelske laget får garantert gjennomgå i media både etter kampen og i ukene som kommer.

Innsatsen i Sør-Afrika er milevis unna det et kravstort England forventer. Spørsmålet er hvor lenge den fotballgale nasjonen må vente på neste gull? Det er allerede 44 år siden 1966-gullet.

Les mer om VM her:
TV2,TV2,TV2,TV2,TV2

VG,VG,VG,VG,VG

Chile har vært et av de store høydepunktene i VM i Sør-Afrika til nå. Man må gjerne skryte av store nasjoner som Brasil, Argentina, Tyskland og enda flere, men ingenting er så morsomt som når nasjoner de fleste ikke har store forventinger til overrasker og imponerer i VM. Det har Chile definitivt gjort med sin offensive og inspirerende fotball. For oss som følger godt med lå det i kortene allerede før VM at dette laget kunne bli en fin og positiv overraskelse.

I VM-kvalifiseringen i Sør-Amerika var det kun Brasil som kom over Chile på tabellen, men avstanden var kun ett fattig poeng. Chile tok 33 poeng og hadde en målforskjell på 32-22 på sine 18 kamper i VM-kvaliken. Kun Brasil scoret ett mål mer enn Chile, og halvparten av lagene slapp inn mer mål enn laget. Det vitner om et lag som ønsker å spille underholdende, ta store sjanser, og av og til få svi for det i form av mange baklengsmål.

I de tre VM-kampene har Chile bidratt til en frisk pust blant mange av de mindre underholdende og defensivt orienterte lagene i VM. Laget har bidratt med vågalt offensivt spill, stor aggressivitet og flere gode underholdningsspillere. Kampen mot Spania var en herlig blanding av disse faktorene. Spanias første mål kommer etter horribelt keeperspill, som gjør at David Villa får en enkel oppgave med å sette ballen i mål.

I forkant av scoringen kommer Chiles store problemer til syne med et lag som ikke inneholder plenty av rutine på et høyt nivå. Tenningsnivået er skyhøyt i kamper som er viktige og betyr mye. Det resulterte blant annet i tre gule kort i løpet av 15 minutter, og et rødt kort ti minutter før pause. Når det er sagt var det røde kortet, som ble Marco Estradas andre gule, feilaktig idømt, i det minste ekstremt strengt gitt. Chile var veldig gode i starten av kampen, og rullet til tider over EM-mesterne, men det røde kortet ødela veldig.

Chile taper tilslutt 1-2 for Spania, men heldigvis går laget videre til åttedelsfinalen mot Brasil. Det er mulig det blir for tøft for Chile, men laget har uansett bidratt til å gjort VM til en bedre opplevelse for meg. Spesielt Udinese-spilleren Alexis Sánchez, som jeg tidligere har omtalt som et talent man måtte se opp for i VM, har imponert veldig for Chile med sin fart, teknikk og andre farligheter fremover i banen. Lekte til tider mot Spanias venstreback, og har herjet mye fremover i banen for Chile gjennom hele VM. Vil absolutt tro det er en mann mange storklubber har satt to store streker under.

Chile har mange gode fotballår foran seg på grunn av den gode generasjonen som herjet i U-VM i Canada i 2007. Snittalderen i VM-troppen skal visstnok rundt 23 år. Det lyser av øynene til spillerne når de går ut til kamper i Sør-Afrika, der vinnerviljen er enorm og man ofrer alt i den risikable spillestilen. Spesielt å se at man flere ganger mannsmarkerte en-mot-en mot spisser som Torres og Villa med en mann mindre på banen.

Det er slike lag som gjør at man elsker mesterskap. Ser frem til store kamper med lag som vil gjøre positive inntrykk. La oss se mer til Chile, slå gjerne ut Brasil for min del! Om laget uansett skulle få stopp mot Brasil, så er jeg overbevist om at laget vil bli meget bra frem mot VM i Brasil om fire år. Spørsmålet er bare om man klarer å holde laget i tømmene, og ikke miste kontrollen som etter exiten av U-VM for tre år siden. La oss håpe man klarer det.

Det er umulig å ikke elske lag som Chile!

Les mer om VM her:
TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2

VG,VG,VG,VG,VG,VG,VG

Når spillere kan ta over kontrollen i en VM-tropp er det skremmende. Det viser hvor lite respekt spillerne har både for sine medspillere, landets fotballforbund og hele nasjonen. Det er rett og slett uakseptabelt det som skjer i VM i Sør-Afrika har det nå skjedd i den franske troppen gjentatte ganger:

*Uroen har vart lenge rundt det franske laget etter stor misnøye med landslagstrener Raymond Domenech.
*William Gallas er visstnok fortsatt bitter fordi Patrice Evra ble valgt som kaptein foran han.
*Nicolas Anelka er sendt hjem fra VM etter å ha kallet landslagstreneren sønn av en hore, og deretter nektet å si unnskyld.
*Evra uttalte på en pressekonferanse at de har en forræder i troppen som røpet det som ble sagt til media.

Når man faktisk trodde at ting ikke ble verre, så eskalerte det i dag før den franske treningen. Landslagskaptein Evra og fysisk trener, Robert Duverne, skal ha hatt en heftig krangel som tok såpass av at Domenech måtte holde igjen Duverne. Rykter sier at Evra skal ha beskyldt den fysiske treneren for å ha lekket opplysninger til pressen om det Anelka sa til Domenech.

Domenech leste opp en erklæring fra spillergruppen om at årsaken til treningsnekten er behandlingen av Anelka:
- Alle spillerne, uten unntak, ønsker å uttrykke vår motstand mot forbundets avgjørelse om å sende hjem Nicolas Anelka. Vi beklager hendelsen i pausen i kampen mellom Frankrike og Mexico, men vi beklager enda sterkere at en hendelse ble gjort offentlig som bare var troppens sak og som er del av et topplags indre liv. På oppfordring fra troppen prøvde spilleren å gå i dialog om hendelsen. Vi beklager at dette ble ignorert. Fotballforbundet prøvde ikke på noe tidspunkt å beskytte troppen. Det tok en avgjørelse basert utelukkende på opplysninger i pressen, uten å spørre spillerne til råd. Som et resultat, og for å markere motstand mot innstillingen til de øverste lederne, har alle spillerne avgjort at vi ikke vil delta i treningen i dag.”

I et motsvar fra det franske fotballforbundet blir det hevdet at lagkaptein Evra var med på et møte om Anelkas straff. For et herlig kaos!

Det franske fotballforbundet burde for det første kvittet seg med Domenech allerede i 2008 etter den elendige EM-innsatsen. Allerede den gangen ble det rapportert om uro i troppen, men likevel valgte man å fortsette med en trener som ikke har klart å skape et godt nok lag etter gullårgangene. Det som skjer i VM nå bærer preg av et lag som skriker etter en disiplinert trener, som kan fjerne en hver tvil om hvem som styrer skuta. Det virker å være totalt mangelvare, noe som fører til mytterier både her og der. Det som skjer en meget oppsiktsvekkende.

Det hele begynner å bli meget flaut for hele Frankrike. Spillerne fremstår som noen sutrende unger som ikke får viljen sin, treneren fremstår som en trener uten baller og det virker som det franske fotballforbundet har strukket hode i sanden. Det ligger med andre ord an til en god avslutning på VM for blåtrøyenes del.

Det finnes likevel håp om bedring, men det er først når EM-kvalifiseringen starter og Laurent Blanc er godt inne i rollen som ny landslagstrener. Frem til den tid kan landslaget allerede ha råtnet ytterligere bort.

Les mer om VM her:
TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2

VG,VG,VG,VG,VG,VG

Alle så det samme da England kun klarte 1-1 mot USA i sin første VM-kamp på lørdag. England manglet det meste som skal til for å gjøre det godt, og mange avskrev de engelske sjansene for å gjøre et bra VM i Sør-Afrika. Premier League går for å være verdens hardeste liga å spille i, og det ser man utfallet av i slike mesterskapssommere. England har alltid spillere som er slitne etter lange sesonger, laget har alltid spillere som har vært skadet eller blir skadet og forventingene er alltid skyhøye.

Mot Algerie på fredag er alt annet enn en seier total fiasko for det engelske laget. Jeg mener den mest åpenbare endringen som må til for å begynne å prestere igjen er en omlegging av formasjonen nå som Gareth Barry meldes klar til kampen. På papiret kan 4-4-2 se ut som en bra formasjon for England, men når det settes ut i live i kamper ser man virkelig at det bare er å glemme det. England er avhengig av at klassespillere som Steven Gerrard og Frank Lampard fungerer på midtbanen, og det gjør de aldri i 4-4-2.

Det første endringen Fabio Capello bør gjøre mot Algerie på fredag er å bytte raskest mulig til 4-2-3-1 med Wayne Rooney alene på topp. Hvis han gjør en slik endring mener jeg følgende lag bør spille fra start:

England (4-2-3-1): Robert Green – Ashley Cole, John Terry, Jamie Carragher, Glen Johnsen – Gareth Barry, Frank Lampard – Aaron Lennon, Steven Gerrard, Joe Cole – Wayne Rooney.

Mange vil nok vrake Green til fordel for James, men jeg velger å kjøre videre på West Ham-målvakten. Jeg ser ikke han som en spesielt svakere keeper enn James, som også har hatt sin store kvoter med tabber.

Forsvaret sier seg selv på tre av fire plasser, men kampen står nok mellom Carragher og Michael Dawson om hvem som danner midtstopperpar med John Terry. Carragher kom inn da Ledley King måtte gi seg med skade mot England, derfor tror jeg han virker som den som ligger fremst i køen. Liverpool-stopperen har vært ute flere vinternetter enn Dawson. Tror nok rutinen teller mest for Capello.

Gerrards beste posisjon er uten tvil når han får spille ganske fritt bak en enslig spiss. Lampard får mye kritikk fordi han ikke spiller like godt for England som han gjør for Chelsea. Dette er to helt forskjellige roller der Lampard spiller mye mer disiplinert for landslaget, enn den mer frie rollen han har i Chelsea offensivt.

På vingene bør man benytte spillere som kan skape ting helt alene. Lennons tempo og til tider gode innlegg kan bli viktig. Joe Coles uforutsigbarhet og teknikk kjenner alle til. På topp alene trenger man ikke å si noe mer enn at Rooney har bøttet inn med mål, også mye som spiss alene for United.

Jeg er en naiv sjel som tror på at England kan komme langt. Jeg er så naiv, vil mange si, at jeg tror de kommer til en finale mot Brasil. Da må man i tilfelle begynne å levere varene, spesielt i den livsviktige kampen mot tabelljumboen Algerie.

Mange lag som kommer langt har startet tregt, men kan det faktisk være tilfellet for England, eller ser vi bare konturene av en enorm engelsk nedtur?

Les mer om VM her:
TV2,TV2,TV2,TV2,TV2

VG,VG,VG,VG,VG

Man har kun spilt 11 av 64 kamper i VM i Sør-Afrika, men allerede nå ser man tendenser som man fryktet. VM-innledningen har rett og slett vært preget av en del meget kjedelige fotballkamper med lag som ikke evner og ønsker å underholde. Tidligere har man kunne opplevd at kamper med lag som i utgangspunktet høres tørre ut ender opp som meget underholdende kamper, men det har ikke vært tilfellet i VM i Sør-Afrika. Algerie-Slovenia og Japan-Kamerun har vært drepende kjedelige kamper å se.

Lagene scorer få mål, spillere man har store forventinger til leverer ikke varene, mange lag er ekstremt defensive og mye av det gode spillet er fraværende. 18 mål på 11 kamper kunne gjerne vært mye høyere spør du meg. Tyskland 4-0 Australia er den eneste kampen det har kommet over to mål i. Det sier det meste om en innledning uten målskred.

Jeg er egentlig ikke mest skuffet over disse lagene man har lave forventinger til. De såkalte store nasjonene innen fotballverdenen har heller på ingen måte levert varene. Uruguay-Frankrike kunne blitt en spennende og fin kamp, men ble i stedet kjedelig med et lite fargerikt Frankrike-lag, som ironisk nok måtte rope på et straffespark for å kunne være i nærheten av mål. Argentina-Nigeria innledet meget bra med fantastisk fotball av Messi, men etter scoringen virket det som kampen døde litt, med noen få unntak. Jeg hadde faktisk forventet meg mye mer av Argentina, selv om det ikke var VMs dårligste kamp akkurat.

Nok en stor skuffelse kom mellom USA og England. Det mest stabile og beste angrepet fra England var når laget gikk i samlet tropp inn på banen i minuttene før kampen startet. Etter det trakk man rullgardinen godt ned foran alt som gjaldt underholdning. USA prøvde seg på litt fint spill til tider, men det gjorde ikke England mye av. Det er tydelig at man fekter litt i den løse luften hva taktikk angår for de hvitkledde engelskmennene.

En ny skuffelse fikk jeg i går under Nederland-Danmark. Drillo mener Nederland spille verdens beste fotball, men samtidig mener han Barcelona snobber seg for mye. Jeg hadde som han forventet nydelig angrepsspill mot våre naboer i sør, men det forble med forventningene. Det de leverte bar heller ikke preg av en enorm vilje til å spille og underholde for alle pengene. Gårsdagens andre kamp var heller ikke at det mest underholdende man finner av kamper, men når det er sagt har jeg heller ikke store forventinger til å bli underholdt av Italia.

Er det bare kjedelig og elendig fotball i Sør-Afrika denne måneden? Nei, selvsagt er det ikke det. Jeg har tidligere hyllet Tyskland etter kampen mot et svakt Australia. De har vært den store positive overraskelsen så langt, mener jeg. Den type angrepsfotball vil jeg se mye mer av i resten av VM.

Opp i alt det negative ser jeg likevel et stort håp. I dag og i morgen skal nasjoner som Brasil, Portugal, Elfenbenkysten, Spania og Chile i aksjon i VM. Det er lag som kan gi mye stor underholdning både fremover i bakover i banen. Kan disse lagene gi oss den store underholdningen man har lengtet etter, som man virkelig forbinder med store sluttspill? Jeg håper virkelig at det tar helt av i disse kampene. Kanskje det kan være med på å inspirere flere av de lagene som allerede har vært i aksjon til å spille seg løs?

Jeg håper og tror på et mer underholdende VM. Det er fortsatt hele 53 kamper igjen før dagens kamper å gjøre det på!

Les mer om VM her:
TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2,TV2

VG,VG,VG,VG,VG,VG,VG,VG,VG,VG,VG,VG,VGVG,VG,VGVGVGVGVGVG,VG,VG,VG